BFSG 2025: Hva loven om styrking av tilgjengelighet betyr for nettsteder og nettbutikker

Universell utforming er for lengst ikke bare et «kjekt å ha»-tiltak. Det avgjør om mennesker i det hele tatt kan bruke innholdet ditt – og det avgjør i økende grad også hvordan søkemotorer vurderer nettstedet ditt.

Med Barrierefreiheitsstärkungsgesetz (BFSG) har den tyske lovgiveren flyttet temaet dit det hører hjemme: inn i den vanlige sjekklisten for digitale produkter, nettsteder og nettbutikker. Senest fra 28. juni 2025 må visse produkter og tjenester være tilgjengelige. Dette omfatter også tjenester innen elektronisk handel , altså nettjenester der forbrukere inngår avtaler, kjøper produkter eller bestiller tjenester. (Gesetze im Internet)

I denne artikkelen ser vi på

• hva BFSG 2025 egentlig regulerer,
• om nettstedet eller nettbutikken din er omfattet av BFSG ,
• hvordan du kan gjennomføre kravene i praksis,
• og hvorfor tilgjengelighet er en fordel både juridisk og for rangeringer og konvertering.

1. Hva ligger bak Barrierefreiheitsstärkungsgesetz (BFSG)?

BFSG gjennomfører EU-direktiv 2019/882, også kalt European Accessibility Act, i tysk rett. Målet er å harmonisere tilgjengelighetskravene til visse produkter og tjenester i Europa og gjøre det mulig for mennesker med funksjonsnedsettelser å delta på like vilkår. (Gesetze im Internet)

Sterkt forkortet sier § 1 BFSG:

Lovens formål er å sikre tilgjengeligheten til visse produkter og tjenester av hensyn til forbrukere og brukere. (Gesetze im Internet)

Viktig for planleggingen din:

• Loven ble vedtatt i 2021 og
• trådte fullt i kraft 28. juni 2025 . (Sozialverband VdK Deutschland e.V.)

De konkrete tekniske tilgjengelighetskravene er regulert i forskriften til BFSG (BFSGV) . Den bygger blant annet på den europeiske standarden EN 301 549 og dermed på Web Content Accessibility Guidelines (WCAG 2.1, nivå AA). (Gesetze im Internet)

2. Hvem gjelder BFSG 2025 for – er jeg som nettstedseier omfattet?

Det sentrale spørsmålet mange stiller, er:

„Er nettstedet mitt omfattet av BFSG?“

Svaret avhenger ikke av om du «har et nettsted», men av hva du gjør der. Loven nevner en rekke produkter og tjenester, fra banktjenester og e-bøker til tjenester innen elektronisk handel. (Bundesfachstelle Barrierefreiheit)

2.1 BFSG og «tjenester innen elektronisk handel»

Begrepet «tjenester innen elektronisk handel» er definert i BFSG (§ 2 nr. 26 BFSG) og forklart med eksempler av Bundesfachstelle Barrierefreiheit. Det dreier seg om tjenester der forbrukere inngår en avtale på nettet, for eksempel gjennom et kjøp, en booking eller en bestilling. (Bundesfachstelle Barrierefreiheit)

Typiske eksempler:

• Nettbutikkerder kunder legger produkter i handlekurven, bestiller og betaler.
• Nettsteder med timebestilling på nettetnår bestillingen direkte fører til en avtale mot betaling, for eksempel hos en lege, frisør eller coach, eller ved kursbestilling.
• Portaler der man bestiller billetter, abonnementer eller digitale tjenester .
• Plattformer der forbrukere inngår avtaler med tredjeparter.

Hvis du kjenner igjen tilbudet ditt i disse eksemplene, befinner du deg i kjerneområdet «nettbutikk eller nettsted for elektronisk handel omfattet av BFSG“.

2.2 Rene informasjonsnettsteder og BFSG-plikt

Ikke ethvert nettsted er automatisk et «BFSG-nettsted» i lovens forstand:

• Rene informasjonstilbudder du beskriver tjenester, viser referanser og gjør det mulig å ta kontakt, men ikke tilbyr direkte avtaleinngåelse på nettet , vurderes ofte annerledes av faginstanser enn klassiske nettbutikker eller bestillingsplattformer. (Bundesfachstelle Barrierefreiheit)
• Likevel er digital tilgjengelighet fornuftig også her, allerede av hensyn til brukeropplevelse, SEO og merkevarens fremtoning.

Kort sagt:

• Ja, BFSG 2025 gjelder mange nettbutikker og bestillingsprosesser.
• Nei, ikke alle enkle bedriftsnettsteder omfattes automatisk av BFSG-pliktene.

2.3 BFSG og mikroforetak: Unntakene

Lurer du på om du omfattes av det såkalte «BFSG-unntaket for mikroforetak» ? Det er et relevant spørsmål, for mange mindre virksomheter faller nettopp i denne kategorien.

Som mikroforetak regnes virksomheter med (Bundesregierung.de)

• færre enn 10 ansatte og
• høyst 2 millioner EUR i årlig omsetning eller balansesum.

For disse virksomhetene gjelder følgende:

• Hvis de leverer tjenester, er tilgjengelighet etter BFSG som hovedregel frivillig . De omfattes altså ikke av plikten til å levere tilgjengelige tjenester. (Bundesregierung.de)
• Men hvis de fremstiller eller bringer i omsetning produkter som faller innenfor BFSGs virkeområde, for eksempel visse sluttbrukerenheter eller e-bøker, gjelder kravene selv om virksomheten er et mikroforetak. (Bundesregierung.de)

Dessuten er dette viktig: B2B-tilbudsom utelukkende retter seg mot bedrifter, omfattes ifølge ulike fagkilder ikke av BFSG. Det avgjørende er at det tydelig fremgår at tilbudene ikke er rettet mot forbrukere. (BFSG)

3. Fra når gjelder kravene, og hva kan skje ved brudd?

BFSG fikk, med noen få unntak, virkning fra 28. juni 2025 . Fra denne datoen må de omfattede produktene og tjenestene oppfylle lovens tilgjengelighetskrav. I enkelte tilfeller finnes det overgangsregler, blant annet for produkter som allerede er brakt i omsetning. (Sozialverband VdK Deutschland e.V.)

3.1 BFSG: Bøter på opptil 100 000 euro

Hvis tilgjengelighetskravene ikke oppfylles når produkter eller tjenester tilbys, kan ansvarlige markedstilsynsmyndigheter gripe inn, fra krav om utbedring til forbud mot tilbudet. I alvorlige tilfeller kan det ilegges bøter på opptil 100 000 euro, slik ulike juridiske fagartikler forklarer. (Weiß & Partner Esslingen)

Ved siden av myndighetsprosesser bør du heller ikke undervurdere omdømmeeffekten: Den som beviselig stenger mennesker ute, mister tillit , både hos brukere, samarbeidspartnere, medier og potensielle medarbeidere.

4. Hva betyr «tilgjengelig» konkret for nettsteder og nettbutikker?

Den BFSGV konkretiserer hva tilgjengelighet betyr for produktene og tjenestene som omfattes. For tjenester innen elektronisk handel er særlig følgende relevant: (Gesetze im Internet)

• de generelle kravene til tjenester (§ 12 BFSGV),
• tilleggskrav til bestemte tjenester (§ 13 BFSGV), og
• de særlige kravene til tjenester innen elektronisk handel (§ 19 BFSGV)
  .

I praksis betyr det blant annet dette for et nettsted eller en nettbutikk omfattet av BFSG :

• Informasjon må være
  • forståelig,
  • mulig å oppfatte med ulike sanser, for eksempel som tekst fremfor bare tekst i et bilde,
  • og levert på en robust måte. (Gesetze im Internet)
• Brukergrensesnittet må utformes slik at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser kan bruke det. Stikkord er betjening med tastatur, fokusstyring og nyttige feilmeldinger. (Gesetze im Internet)
• Hjelpeteknologi, som skjermlesere, må kunne håndtere innholdet på en meningsfull måte. Det krever ryddige HTML-strukturer og semantisk oppmerking .

Mange av disse kravene overlapper med det du allerede kjenner fra teknisk søkemotoroptimalisering: strukturert innhold, klare semantiske nivåer, stabile oppsett og god ytelse. En grundig oversikt over disse fellesområdene finner du for eksempel i artikkelen «Teknisk SEO 2024: En omfattende veiledning til optimalisering av nettsteder» på nettstedet mitt:
https://isla-stud.io/ratgeber/technische-seo-leitfaden-2024/ (isla-stud.io)

5. Praktiske krav til nettsteder og nettbutikker etter BFSG

Her er noen konkrete hovedpunkter som kan utledes av BFSG, BFSGV og grunnprinsippene i WCAG:

5.1 Struktur og navigasjon

• Overskrifter følger et logisk hierarki (H1–H2–H3).
• Navigasjonsområder er merket som <nav> og hovedinnholdet som <main>.
• Fokuset, altså elementet man har navigert til, er synlig eller fremhevet når nettstedet betjenes bare med tastatur.

5.2 Skjemaer og kasse

Det er særlig i kassen det avgjøres om nettbutikken din er tilgjengelig:

• Hvert skjemafelt har en korrekt tilknyttet etikett.
• Feilmeldinger er forståelige og tilgjengelige både visuelt og gjennom skjermlesere.
• Obligatoriske felt er tydelig merket.
• CAPTCHA-er stenger ikke ute mennesker med funksjonsnedsettelser; det finnes alternativer eller tilgjengelige varianter. (Gesetze im Internet)

5.3 Innhold og medier

• Bilder har meningsfulle alternativtekster, særlig når de utløser funksjoner, som knapper og ikoner, eller formidler relevant innhold.
• Videoer har undertekster, og helst også tekstutskrifter.
• PDF-er som er viktige for produkter eller avtaleinnhold, for eksempel avtalevilkår og produktinformasjon, finnes i tilgjengelig form, eller har likeverdige HTML-alternativer. (Gesetze im Internet)

5.4 Ytelse og stabilitet

Tilgjengelighet er langt enklere å få til uten ytelsesproblemer:

• Et stabilt og raskt oppsett med gode Core Web Vitals bidrar til at betjeningselementer ikke «flytter seg» mens noen prøver å gi dem fokus eller klikke på dem.
• Her møtes tilgjengelighet og teknisk SEO, slik det også beskrives i artikler som «De viktigste SEO-trendene i 2024: Slik forbereder du deg»:
  https://isla-stud.io/ratgeber/wichtigste-seo-trends-in-2024-so-bereiten-sie-sich-optimal-vor/ (isla-stud.io)

6. BFSG-sjekkliste for nettsteder: Et utgangspunkt for arbeidet

Denne BFSG-sjekklisten for nettsteder erstatter ikke juridisk rådgivning, men hjelper deg med å få en første oversikt over situasjonen:

1. Avklar virkeområdet
   • Tilbyr du produkter eller tjenester til forbrukere?
   • Kan det inngås forbrukeravtaler på nettstedet ditt gjennom kjøp, bestilling eller abonnement? (Bundesfachstelle Barrierefreiheit)
2. Kontroller virksomhetens størrelse
   • Er dere et mikroforetak med færre enn 10 ansatte og høyst 2 millioner EUR i årlig omsetning eller balansesum?
   • Leverer dere «bare» tjenester, eller bringer dere også produkter i omsetning i BFSGs forstand? (Bundesregierung.de)
3. Analyser struktur og innhold
   • Kan nettstedet betjenes fullt ut med tastatur?
   • Er de viktigste funksjonene tilgjengelige uten mus?
   • Er overskriftsstrukturen konsekvent?
4. Test skjemaer og kasse
   • Er alle obligatoriske felt tydelig merket?
   • Blir feil forklart på en forståelig måte?
   • Fungerer hele prosessen, som utsjekking eller timebestilling, med tastatur og skjermleser?
5. Kontroller medier og dokumenter
   • Har alle relevante bilder alternativtekst?
   • Har videoene undertekster?
   • Er PDF-er med avtaleinformasjon tilgjengelige, eller finnes det HTML-alternativer? (Gesetze im Internet)
6. Styrk det tekniske grunnlaget
   • Har du allerede et ryddig SEO-oppsett, for eksempel med en utvidelse som Yoast SEO?
   • Veiledningen min til Yoast SEO for WordPress: «Slik setter du opp Yoast SEO-utvidelsen best mulig!»:
     https://isla-stud.io/ratgeber/yoast-seo-plugin-optimal-einstellen-so-gehts/ (isla-stud.io)
7. Følg dokumentasjons- og informasjonspliktene
   • Kan brukerne enkelt finne informasjon om i hvilken grad tjenesten din er tilgjengelig?
   • Finnes det en side eller et avsnitt med «Informasjon om tilgjengelighet», slik vedlegg 3 til BFSG og § 19 BFSGV legger opp til? (Gesetze im Internet)

7. Verktøy, raske forbedringer og Userway som supplement

Tilgjengelighet er ikke noe man krysser av for én gang. Det er et løpende arbeid. Men det betyr ikke at du må arbeide uten teknisk hjelp.

7.1 Automatiserte kontroller som utgangspunkt

Det finnes mange verktøy som oppdager typiske problemer:

• Nettleserutvidelser som kontrollerer WCAG-regler.
• Innebygde kontroller i utviklerverktøy.
• Spesialiserte skannere for store nettsteder.

De erstatter ikke en manuell gjennomgang, men viser raskt hvor du bør begynne.

7.2 Tilgjengelighetswidget som støttende tiltak (Userway er ISO27001-sertifisert)

En tilgjengelighetswidget kan hjelpe brukerne med å tilpasse innholdet bedre til sine behov, for eksempel gjennom

• kontrastvalg,
• justering av skriftstørrelse,
• forenklede visninger for bestemte funksjonsnedsettelser.

Det er viktig å ha riktige forventninger: En widget gjør ikke automatisk en side BFSG-kompatibel, men kan gi flere valgmuligheter og avhjelpe mangler på kort sikt.

Hvis du vil bruke et slikt verktøy, er Userway en etablert løsning. Du kan se tilbudet via denne lenken:

Prøv Userway Accessibility Widget

Brukt på en fornuftig måte kan Userway bidra til bedre brukervennlighet og opplevd tilgjengelighet, helst sammen med strukturelle forbedringer i oppsett, HTML og innhold.

Dette bør vi ta med oss om BFSG:

Det Barrierefreiheitsstärkungsgesetz 2025 gjør det tydelig at digital tilgjengelighet ikke lenger er et valgfritt tillegg, men blir en forpliktende kvalitetsstandard, særlig der mennesker inngår avtaler, kjøper produkter eller bestiller tjenester på nettet.

For deg som driver et nettsted eller en nettbutikk omfattet av BFSG , betyr det å

• undersøke om tilbudene dine faller innenfor BFSGs virkeområde,
• tilpasse nettstedet teknisk og innholdsmessig for tilgjengelighet,
• holde oversikt over dokumentasjons- og informasjonsplikter,
• og se tilgjengelighet som mer enn en plikt: som en mulighet for bedre brukeropplevelse, bedre rangeringer og høyere konvertering.

Med et solid teknisk grunnlag, en tydelig strukturert BFSG-sjekkliste for nettstedet og hjelp fra verktøy, fra SEO-utvidelser som Yoast til tilgjengelighetswidgeter som Userway, blir en tung lovtekst til et gjennomførbart prosjekt som styrker den digitale tilstedeværelsen din på lang sikt.

Kilder

1. Gesetze im Internet – Barrierefreiheitsstärkungsgesetz (BFSG), Bundesministerium der Justiz / juris GmbH, blant annet § 1 om formål og virkeområde, § 2 om definisjoner, § 14 om tjenesteyterens plikter og § 37 om bøtebestemmelser. (Gesetze im Internet)
2. Lover på nettet – Forskrift til loven om styrking av tilgjengeligheten (BFSGV), forskrift om tilgjengelighetskrav til produkter og tjenester etter BFSG, særlig §§ 1, 2, 12, 13 og 19. (Gesetze im Internet)
3. Bundesfachstelle Barrierefreiheit – FAQ om BFSG og FAQ om tjenester innen elektronisk handel, forklaring av hvilke produkter og tjenester som omfattes, definisjon av «tjenester innen elektronisk handel» og praktiske eksempler på nettbutikker og bestillingsprosesser. (Bundesfachstelle Barrierefreiheit)
4. Bundesministerium für Arbeit und Soziales (BMAS) – forskrift til Barrierefreiheitsstärkungsgesetz, bakgrunnsinformasjon om BFSGV og forholdet mellom BFSG, BFSGV og europeiske standarder som EN 301 549. (BMAS)
5. Bundesregierung – «Digital tilgjengelighet blir obligatorisk: Spørsmål og svar om Barrierefreiheitsstärkungsgesetz», en kort fremstilling av virkeområdet, skjæringsdatoen 28. juni 2025, unntak for mikroforetak og eksempler på anvendelse. (Bundesregierung.de)
6. Portal Barrierefreiheit (Bund) – informasjon om BFSG, oversikt over virkeområdet, markedstilsyn og BFSGVs rolle i å konkretisere de tekniske kravene. (BMAS)
7. IHK Darmstadt – «Barrierefreiheitsstärkungsgesetz: Plikt for nettstedseiere og nettbutikker», vurdering av BFSG-plikter innen netthandel og informasjon om mikroforetak, B2B-tilbud og timebestilling på nettet. (Industri- og handelskammer)
8. HÄRTING Rechtsanwälte – «Barrierefreiheitsstärkungsgesetz (BFSG) innen netthandel», juridisk analyse av virkeområde, frister, omfattede nettjenester og plikter for digitale tilbud. (HÄRTING Rechtsanwälte)
9. Ratgeber Recht – «Barrierefreiheitsstärkungsgesetz (BFSG) – dette må du vite», oversikt over rettsgrunnlag, bøterammer på opptil 100 000 euro og eksempler på krav til informasjon og brukergrensesnitt. (Weiß & Partner Esslingen)
10. anatom5 – «BFSG og tjenester innen elektronisk handel», praktisk vurdering av BFSG-pliktene, særlig for nettbutikker og tjenesteportaler, med omtale av markedstilsyn og bøter. (Anatom5)
11. byte.law – «Barrierefreiheitsstärkungsgesetz (BFSG) – nye plikter for digitale produkter og tjenester», henvisning til BFSGV og WCAG 2.1 AA som målestokk for digital tilgjengelighet. (Byte.Law)
12. European Accessibility Act – direktiv (EU) 2019/882, europeiske rammer for tilgjengelighetskrav, gjennomført i Tyskland gjennom BFSG. (Gesetze im Internet)